Melodi Grand Prix 1983:
Susanne Fuhr - "Det fineste jeg vet"

Det fineste jeg vet

Det fineste jeg vet er å våkne opp av regnet mot mitt vindu
Strekke ut en myk og åpen hånd
Føle regnet mot en hud så varm av søvnen
Og av drømmen jeg har drømt

Det fineste jeg vet er å stå opp i det morgenstille rommet
Strekke meg og gå på bare ben
Over gulvet som er svalt og nært mot huden
Og vite denne dagen er min

For det fineste jeg vet er å leve
Det kan ingen lære av andre
Det fineste jeg vet er å føle
At jeg lever i dag, det er jeg som lever

Det fineste jeg vet er å se dagen våkne etter natten
Kunne ta imot den blank og ny
Og ennå være fylt av stille undring
Over hva den bringer med til meg

Det fineste jeg vet er den første timen av den nye dagen
Morgenstund med te og ny avis
Og når morgenlyset brer seg over bordet
Legge planer for en dag som er min

For det fineste jeg vet er å leve
Det kan ingen lære av andre
Det fineste jeg vet er å føle
At jeg lever i dag, det er jeg som lever

Ja, det fineste jeg vet er å føle
Det kan ingen lære av andre
Det fineste jeg vet er å leve
At jeg lever i dag, det er jeg som lever
At jeg lever i dag, det er jeg ѕom lever
At jeg lever i dаg, jeg lever